Ideen til en speiderhytte for Solbråtanspeiderne ble født på et ledermøte i 1 .Solbråtan Gruppe (guttespeidere) og allerede i 1957 og i 1958 startet innsamling av penger til et byggefond. Vi ønsket et bredt samarbeide med speiderjentene som da hadde planene klare om en speiderpiketropp under Norsk Speiderpikeforbund. Hytta ble derfor organisert som en stiftelse som ble godkjent av begge forbund. Konstituerende møte i Stiftelsen Solbråtan Speiderhytte var 15/4-1959 og som det første styret ble valgt:

•fra Solbråtan Speiderpiketropp Randi Bøhmer, Sigrid Bertelsen og Helga Dahl

•fra Solbråtan Speiderguttropp Harry Harestad, Odd Bertelsen, Kari Harestad og Frank Eiklo

•fra foreldrelaget Martin Martinsen og fru Hjertum.

Det ble nedlagt et stort arbeide i finansieringen av hytta, og de nærmeste årene ble det arrangert mange lotterier, fille- og flaskeinnsamlinger samt salg av «gaveobligasjoner». Det ble også nødvendig å ta opp et lite lån i Oppegård Sparebank.
Med stor velvilje fra Ski Kommuneskoger fikk vi bygslet en tomt på jordene til den tidligere plassen Stallerudhytta-5 mål fin skogtomt for kr.50,- pr.år.

Beliggenheten muliggjorde biltransport frem til hytta fra Vevelstadveien, en liten skogsvei mellom Vevelstad på Langhus og Siggerud. Av gårdbruker Hans Mørk i Ski (bror til Randi Bøhmer) fikk vi tilbud om en stor gammel tømmerstall bygd i 1895. Denne stallen hadde rommet 12 hester, men den var nu blitt for kald om vinteren for bare 2 hester.

Traktorene hadde gjort sitt innpass i landbruket. Vi fikk stallen gratis mot å rive den ned og transportere den bort. Dugnader ble organisert og ledere, speidere og foreldre tok harde tak. Stalltaket og utvendig panel måtte først rives og deretter måtte tømmerstokkene nummereres før vi tok dem pent ned, så ikke laftingen skulle ødelegges. Snart var dagen kommet da vi kunne laste tømmeret opp på bilen. Istandsettelse av transportveien måtte gjøres. Først måtte den gamle kjerreveien til den gamle plassen ryddes – og så var hellet fortsatt med oss med en veldig tørr forsommer, som gjorde det mulig å kjøre med tømmerbilen over jordene helt til skogkanten, hvor hytta skulle ligge.

Allerede før dette skjedde, den 1 .mai 1959, tok vi sammen med speiderforeldre det første spadestikket på tomta, og den 20.mai var kjelleren utgravd og sprengt, forskaling og støping påbegynt.

Til å lafte opp hytta trengtes fagfolk, og vi fikk tak i 2 snekkere Myrbråten fra Siggerud. Det viste seg at flere stokker på den ene langveggen og den ene kortveggen måtte byttes pga. råte. Gran på rot ble kjøpt av Ski Kommuneskoger, og Myrbråten felte og telgjet til stokkene. Allerede 22. oktober samme år ser vi av gamle regnskap at vi utbetalte den siste lønn til snekker Myrbråten for opplafting. Myrbråten laftet opp hytta, satte opp taksperrer og la opp gulvbjelker. Arbeidet som skulle utføres av speidergruppene med speiderforeldre ble å legge på dobbelt lag takpaneler med isolasjon, legge stubbeloft med isolasjon og gulvplanker. Da dette var gjort ble hytta inndelt i kjøkken og gang i ene enden og troppsrom i andre enden. Over disse ble det laget 2 hemser, og i midten av hytta ble det en stor peisestue. 2 piper ble murt – en spesialkonstruert peis med 2 ilduttak og grill med trapp opp til ene hemsen.

I 1959 og 1960 ble det investert ca kr.19 000,- i materialer og inventar til hytta. Vi fikk lagt inn strøm den første vinteren og telefon også ganske tidlig. Den er nu sagt opp etter at mobiltelefonen overtok. Det største problemet har vært mangel på drikkevann, så det måtte fraktes opp hjemmefra. (I 1994 boret vi etter vann, så nu er den viktige forsyningen på plass.) Hytta ble flittig benyttet til overnattingsturer for speiderpikene og speiderguttene. Dessuten ble det avholdt speideropptakelser, ledersamlinger og kurser. Etter hvert ble hytta også leid ut til andre speidertropper og foreninger. På grunn av 2 store hemser og stor peisestue med lederrom var det overnattingsmuligheter for ca 40 personer.

Allerede vinteren 1960 startet servering om søndagene, og utbyttet første året ble kr 305. De første 5 årene ble det brukt kr 24500 og totalinntektene var kr 26035, herav servering ca kr 9000. Det største tilskuddet for at Stallerudhvtta kunne bli reist var det fantastiske dugnadsarbeidet som ble gjort av speidere, ledere og foreldre, i alt ca 8000 timer. Etter 10 år var det investert ca kr 30800, men da var hytta også godt utstyrt på alle måter. Den siste store investering skjedde i året 2005 med ny stor vedovn til ca kr. 15000. En stor takk til hyttefut og styret i Stiftelsen som har vært meget flinke med vedlikehold. Takdekke og takrenner har vært skiftet flere ganger samt beising og maling utført ute og inn.

Nyere historie 2009-2012

I 2009 tok Dan Christiansen over som styreleder med Randi Margrethe Tornås, Jørn Thorsen, Øyvind Haugsbakk, Johannes Kolberg og Matthias Kolberg som styremedlemmer. Hytta var stengt for servering og utleie våren 2009, og etter pålegg fra brannvesenet ble den ene peisen under trappa murt igjen og nye brannslukningsapparater, røykvarslere, rømningsstiger og feiestiger montert. I tillegg ble hemsene utbedret og malt, og nye madrasser ble innkjøpt.

Vinteren 2010 var snøforholdene gode, og serveringen ga en netto inntekt på kr 60000. I løpet av 2010 ble det trukket en ny 500 m trefasestrømkabel fra Stallerud gård som muliggjorde installasjon av varmtvannsbereder, komfyr og kjøleskap. I tillegg ble kjøkkeninnredningen fullstendig oppgradert med støtte fra Sparebankstiftelsen. I 2011 ble snøfangere montert på taket.